Samværskulturen gir personalet felles ståsted og en retning å arbeide etter. Målet er at barna skal møte felles væremåter og likt reaksjonsmønster fra alle de ansatte i barnehagen, og foreldrene hjemme. Dette gir barn en følelse av trygghet i hverdagen. Samværskulturen bygger på teorien til Baumrind, om hvilken oppdragelsesstil som fremmer god utvikling hos barn.
En snakker ofte om disse tre voksentypene:
|
Den autoritære: |
Den voksne tilkjemper seg autoritet gjennom å forvente at barnet føyer seg etter de regler den voksne har laget, uten å forsøke å ta barnets perspektiv. Den voksne bruker trusler/straffetiltak dersom barnet bryter reglene. |
|
Den unnvikende eller tillatende |
Den voksne gir etter for barnas krav og ønsker, uten særlig motstand. Den voksne har liten kontroll over barnets atferd, setter få grenser og er utydelig på sine krav og forventninger til barnet. |
|
Den autoritative |
Den voksne leder barnet gjennom varme og forståelse, kombinert med tydelige krav og forventninger.Forskning viser at denne voksenstilen skaper best påvirkning i utviklingen hos barn og unge. |
(Fritt gjengitt etter Baumrind, 1991)
Vi bygger vår samværskultur på denne teorien.
Vi har i nært samarbeid med Bjørn Særvoll i Sola PPT laget vår egen modell for å forstå hvordan voksnes handlemåter i samvær med barn påvirker barnets utvikling og selvbilde:
Vi tilstreber å være mest mulig i grønn sone av Samværskulturen, = autoritative voksne.
Barn trenger å bli sett og bekreftet. Har man hatt en god og trygg oppvekst hvor man er blitt bekreftet for hele seg er det lettere å stå imot press i ungdomsalder.
De grønne lederstilene fratar barnet ansvar og øker barnets opplevelse av å bli ledet på en støttende, bekreftende og forståelsesfull måte. Det er de voksne som tar ansvar for situasjonen, og det vises i handlinger i kraft av den voksenpersonen en er. Det handler ikke om å være best, men gjør sitt beste. Og at noen ser det og bekrefter det! Det gjør barnet mer harmonisk, og det er mindre komplisert for barnet å forholde seg til.