Du kan velge å . . .

• lede barnet ved å være en trygg og god voksen, et forbilde som tar avgjørelser du vet er best for barnet.
• ikke involver barna i avgjørelsersom hører de voksne til.
• være kjærlig og tydelig når du vil noe, slik at barnet ikke misforstår og tror at det har et valg.
• «lese» barnet og gripe inn før situasjonen blir vanskelig (proaktiv voksen istedenfor reaktiv.
• ha forståelse for at barn har grunnleggende behov for å teste ut grenser. Gråt, frustrasjon, sinne, fortvilelse og skuffelse er like naturlige reaksjoner som glede, mestring osv. Når barnet får støtte i situasjonen og blir veiledet videre, får de utviklet et rikt følelsesregister og blir mer robuste.
• ikke gi ytre belønning når noe er vondt/leit/skuffende. Barnet har godt av å erfare at kroppen og følelsene «leger seg» med litt trøst og voksen forståelse.
• ikke bruke trusler om straff å få barnet til å gjøre som du vil. Barnet trenger å ledes, følges, og å oppleve at det kjennes bra å gjøre som de blir bedt om. 
• ikke la barna få for mange valg. Valg er vanskelig for barn og kan føre til unødvendig stress, usikkerhet og kontrollbehov.
• ikke gi barnet lange forklaringer eller forberedelser, la barnet oppleve å være i nuet, ha «spent forventning» og gå veien sammen med barnet i situasjoner som er usikre og nye.
• gi barna mestringserfaringer, det er en mye sterkere opplevelse i seg selv enn å rose med «du er flink».
• gi barna opplevelse av at de kan bidra med noe for å gjøre andre glade, da er det lettere å like seg selv og få et positivt selvbilde.
• formidle holdninger om andre barn som bidrar til inkludering, gi aksept for ulikheter og anerkjennelse. Ditt barn er like unikt som alle andre barn! (eller alle andre barn er like unike som ditt barn!).
• gi barnet uforbeholden kjærlighet – det kan ingen få nok av!